Hva, når man trer ut av glemmeboken og gjenopptar sin plass i universet og alt i mellom, passer vel bedre å redebutere i enn en flosshatt?
 |
| fra Doctor Who-episoden The Big Bang |
Hva annet - fez, liksom?
Men altså: Doctor Who er, som jeg skredrasende raskt innså etter den uventede introduksjonen tidligere i sommer, en serie som er veldig bra for nesegangene. Men den har også øyeblikk som dette. Øyeblikk som gjør opp for at den eneste anegative følelsen du kjente for litt siden var lettelsen over å være alene og dermed unngikk spørsmål angående hvorfor du omtrent spiser dine egne knoker. Så, skulle jeg gi étt eksempel på hvordan få positive assosiasjoner til flosshatten, ville jeg ganske sikkert valgt slutten av Doctor Who Series 5.
