Alt kler hatt

Her er en gulrot fra siste episode av serien Steven Universe, Rose's Scabbard

Steven i flosshatt: stilig

Pearl i flosshatt: meget stilig
- eller, med noen andres ord: dapper!

Kort

Trivia: hvis du besøker Shorty Awards hjemmeside og prøver å åpne en side som ikke er der, får du opp denne:



Og det er jo en ganske hyggelig måte å gjøre deg oppmerksom på at du har gjort noe feil.

'Happy accident' må jeg si

 Gossip Girl er en av mange TV-serier jeg hverken følger med på eller har noen kjennskap til. Annet enn at den går på TV. Men jeg er ikke her for å skrive om ting jeg ikke vet - jeg er her for å vise noe jeg interesserer meg for: ja så klart, flosshatter.

Derfor, uten videre vrøvl, her er det jeg kom over.

gif fra/av fyeahgg på tumblr

Sett en flosshatt på hodet, så er ting med en gang litt annerledes, ikke sant? Akkurat som hjelm når man sykler og bukser når man ikke er på stranden lenger. Det er bedre å danse med flosshatt enn uten.

Tips for tegning

Er man interessert i noe, hender det innimellom at man føler et brennende ønske om å manifestere denne interessen gjennom tegning. Det gjelder jo så klart ikke alle, og noen føler for å vise det de står for på andre måter. Men dette er altså for dem som liker å ta pennen fatt og sette sammen streker så det blir til noe. Som for eksempel en hatt. Som for ytdypende eksempel en flosshatt. Det er flere som har tenkt på det. Blant annet tumblr-bruker tricotee

flosshattsketsjene til tricotee

... som innrømmer noen som sikkert er en utbredt vane (eller uvane, etter hvem man snakker med) blant artister: "when I’m watching something and there are good hats in there I like to pause it periodically and sketch it out for reference and for practice" For når man først har fått øynene opp for denne muligheten, er det vanskelig å stoppe seg fra å fortsette. Resultatet blir, a) du blir raskt en veldig upopulær TV-kamerat - men også b) du ekspanderer tegneegenskapene dine! Og det veier opp for å måtte se på serier og filmer alene - for da kan du skratte og grine av hele ditt hjertets begjær.

En hatt mot fnatt

Er hverdagslivet uutholdelig mundant? Gi en av dem et puff! Her hinter opplagt til at du skal innføre litt flosshatt. 

dasboo

Det er ikke så mye som skal til.

Som det står i min personlige tommelfingerregel: alt er bedre med flosshatt. (Med forbehold om en rekke logiske unntak, naturligvis)

Tata. Cheerio.

Om det ikke allerede er oppklart, har drivende undertegner flere interesser og lidenskaper i tillegg til  flosshatter. Blant dem er Tolkiens verker - noe man nå har vært noterbart lengre enn YouTube har eksistert. Det nyttet ikke å gå på internett den gangen, hvis man ville ha langvarig underholdgning. Det vil si, det kunne man sikkert, hvis man var blant de heldige som brukte opp internett-kvarteret sitt på å laste ned COBs. (Dagens ubrukelige funfact herved presentert) Men, ehem. Alt blir selvfølgelig bedre med flosshatt. Så det jeg egentlig ville frem til var selvfølgelig noe med både flosshatter og Tolkien å gjøre. Interessant forenet, av IZRA:

Fjongt. (Og siden dette ikke er en Tolkien-blogg, slutter jeg her for å opprettholde fraværet av meninger om ting som ikke har noe som helst med flosshatter å gjøre.)

Vri av Tidløs

Hva, når man trer ut av glemmeboken og gjenopptar sin plass i universet og alt i mellom, passer vel bedre å redebutere i enn en flosshatt?

fra Doctor Who-episoden The Big Bang

Hva annet - fez, liksom?

Men altså: Doctor Who er, som jeg skredrasende raskt innså etter den uventede introduksjonen tidligere i sommer, en serie som er veldig bra for nesegangene. Men den har også øyeblikk som dette. Øyeblikk som gjør opp for at den eneste anegative følelsen du kjente for litt siden var lettelsen over å være alene og dermed unngikk spørsmål angående hvorfor du omtrent spiser dine egne knoker. Så, skulle jeg gi étt eksempel på hvordan få positive assosiasjoner til flosshatten, ville jeg ganske sikkert valgt slutten av Doctor Who Series 5.